Om rasen: Amerikansk Akita, også kjent som American Akita er en majestetisk hunderase med en rik historie og bemerkelsesverdige egenskaper. Rasen har utviklet seg i ulike retninger på grunn av avl i forskjellige regioner, og det er viktig å merke seg at det er to hovedtyper av Amerikansk Akita: den mer substansielle og tyngre "amerikanske" typen, og den mer elegante og lettere "japanske" typen. Amerikansk Akita er en bemerkelsesverdig hunderase med en unik kombinasjon av lojalitet, beskyttelse og eleganse. Enten som en følgesvenn i hjemmet eller som en deltaker i ulike aktiviteter, kan denne rasen tilby mye kjærlighet og dedikasjon til sine menneskelige partnere.
Opprinnelse: Amerikansk Akita stammer fra Japan og har en gammel historie som går tilbake flere hundre år. Rasen ble opprinnelig avlet som vakthund og jakthund, og den var også et symbol på lojalitet og beskyttelse. Rasen ble senere introdusert til USA, hvor den blant annet ble blandet med mastiff, og derav fikk navnet "Amerikansk Akita".
Variasjoner innenfor hunderasen: Akita er en stor og kraftig hunderase som har sin opprinnelse i Japan, men det finnes to hovedvarianter av denne rasen: Japansk Akita (Akita Inu) og Amerikansk Akita. Selv om de deler samme grunnleggende opprinnelse, har de utviklet seg til to distinkt forskjellige raser både når det gjelder utseende og personlighet.
1. Japansk Akita (Akita Inu):
Den japanske Akitaen er den opprinnelige varianten og blir ofte sett på som en nasjonalskatt i Japan. Den har en mer smidig og elegant bygning sammenlignet med den amerikanske varianten. Her er noen særtrekk:
Utseende: Akita Inu har en mer trekantet hodeform og et lettere bygget kropp enn den amerikanske varianten. Den har en mer reveaktig utseende, med små, stående ører og mandelformede øyne.
Fargevariasjoner: Akita Inu finnes ofte i fargene rødbrun, brindle (stripete), hvit og sesam (rødbrun med svarte spisser). Rasen har en karakteristisk hvit maske på ansiktet som kalles "urajiro."
Personlighet: Japansk Akita er kjent for å være lojal, rolig og ofte mer reservert. Den er beskyttende overfor familien, men kan være litt mer distansert mot fremmede.
2. Amerikansk Akita:
Den amerikanske varianten utviklet seg etter at japanske Akitaer ble introdusert i USA etter andre verdenskrig. Denne varianten er større og har et mer robust utseende. Særtrekk inkluderer:
Utseende: Amerikansk Akita har en bredere hodeform med en tydelig mer massiv kropp. Den har en mer bjørnelignende ansiktsstruktur, større ører og en kraftigere nakke.
Fargevariasjoner: Amerikansk Akita kommer i et bredere spekter av farger sammenlignet med den japanske varianten. Den kan være alt fra svart, brun, brindle, hvit og mange flere kombinasjoner. I motsetning til Akita Inu har ikke alle amerikanske Akitaer en hvit maske.
Personlighet: Den amerikanske Akitaen har også et lojalt og beskyttende temperament, men kan være mer sosial og omgjengelig enn den japanske varianten. Likevel kan den være noe sta og uavhengig.
Forskjeller i temperament: Begge variantene er kjent for å være modige, lojale og beskyttende, men den japanske Akitaen har en tendens til å være mer reservert og selvstendig, mens den amerikanske Akitaen ofte er mer utadvendt og vennlig mot mennesker, selv om den kan ha sterke vokterinstinkter.
Rasesykdommer og raseplager: Amerikansk Akita kan være utsatt for visse helseproblemer, inkludert hoftedysplasi, albueledds dysplasi, hypotyreose og auto immune lidelser som VKH-syndrom. Regelmessige veterinærkontroller og en sunn livsstil kan bidra til å minimere risikoen for disse problemene.
Ideelt klima: Rasen kan tilpasse seg ulike klima, men på grunn av dens tykke pels er den bedre egnet for kjøligere temperaturer. Overoppheting kan være en bekymring i varme klima, så tilstrekkelig skygge og tilgang til vann er viktig.
Rasestørrelse: Rasen er stor og har en imponerende og kraftig bygning. Hannene kan veie mellom 45-60 kg, mens tispene vanligvis veier mellom 32-45 kg. Skulderhøyden varierer typisk fra 61-71 cm.
Gemytt: Amerikansk Akita er kjent for å være modig, lojal og beskyttende overfor sin familie. Den kan være reservert overfor fremmede, men er generelt hengiven og vennlig, særlig overfor sine kjære. Rasen har ofte en uavhengig natur og kan være litt sta, så tidlig og positiv trening er viktig.
Bjeffing: Den Amerikanske Akitaen bjeffer vanligvis ikke mye, med mindre det er en god grunn til det. Den har en rolig og selvsikker holdning og vil vanligvis bare uttrykke seg gjennom bjeffing når den føler seg truet eller urolig.
Aktivitetsbehov: Rasen har moderat aktivitetsnivå og er ofte fornøyd med enkle spaserturer og moderate økter med lek. Selv om den ikke krever intensiv trening for å være fornøyd, er mental stimulering viktig for å holde den sunn og lykkelig.
- Løpeturer: Løping kan være en god form for trening for Amerikansk Akita, men det er viktig å bygge opp kondisjonen gradvis for å unngå belastningsskader på grunn av rasens størrelse og kroppsbygning. Ingen valper bør dessuten presses ut i aktivitet av en ivrig hundeeier for tidlig, da de under valpetiden er ekstra utsatt for skader.
- Skog- og fjellturer: Amerikansk Akita kan nyte turer i skog- og fjellområder, da dette gir dem muligheten til å utforske og bruke sine naturlige instinkter. Grunnet deres styrke og utholdenhet kan de være med på lange og krevende turer.
- Trivsel i bymiljø: Amerikansk Akita kan fint trives i et bymiljø, men det er viktig å tilby tilstrekkelig fysisk aktivitet og mentalt stimulerende utfordringer. På grunn av sin størrelse og selvstendighet kan den imidlertid være mer egnet for et hjem med en hage eller tilgang til utendørsområder.
Familie og barn: Amerikansk Akita kan være en fantastisk familiehund når den sosialiseres tidlig og grundig. Den er beskyttende av natur og kan være svært hengiven overfor barna i familien, men tilsyn anbefales alltid, spesielt på grunn av rasens størrelse. Jo større hunden er, jo større skadepotensiale har den, uansett om hunden kun er glad og kanskje bare er litt overivrig ett sekund.
Pelsstell og røyting: De har en dobbel pels med en tykk, myk underull og en grovere ytre pels. Pelsstellet krever regelmessig børstning for å holde pelsen sunn og for å redusere røyting, spesielt under sesongskiftene.
Allergi og allergener: Mennesker med hundeallergi kan reagere på Amerikansk Akita, da de produserer hudflak, spytt og urin som kan inneholde allergener. Regelmessig rengjøring og stell av hunden og hjemmet kan bidra til å minimere allergeneksponering.
Hundesport, lydighet og jakt: Rasen kan delta i en rekke hundesporter, inkludert lydighet, agilitet og sledehundaktiviteter. Rasen har også et naturlig jaktinstinkt, så det kan være viktig å kontrollere dette gjennom trening og stimulering.
Bruksområder egnethet (1-5):
- Selskapshund: 3/5 - Amerikansk Akita kan være en god selskapshund, men de har også en uavhengig natur og kan være reserverte mot fremmede.
- By-hund: 2/5 - Amerikansk Akita er ikke ideelle byhunder på grunn av deres størrelse og energinivå. De foretrekker gjerne større utendørsområder.
- Fjellturer: 4/5 - De kan være gode på fjellturer på grunn av deres utholdenhet og fjellklatrekarakteristikker.
- Løpeturer: 3/5 - De kan delta i løpeturer, men de har ikke samme høye energinivå som noen andre raser.
- Hundesport: 3/5 - Amerikansk Akita kan delta i hundesport, men deres egenrådige natur kan påvirke trenbarheten.
- Spor: 4/5 - De har en god nese og kan være gode sporhunder.
- Jakt: 3/5 - De har et jaktinstinkt på grunn av deres bakgrunn, men de brukes sjelden til jakt i moderne tid.
- Varsling: 4/5 - De har en naturlig beskyttende karakter og kan være gode vakthunder.
